Luna

Jeg heter LUNA og ble født den 1. Juni 2004. Tidligere bodde jeg sammen med brødrene mine på en gård i Hamburg-Moorburg. Vi hadde det riktig bra der, overalt kunne vi se oss omkring og finne noe morsomt å leke med. Vi kunne leke i stallen og rulle oss i møkkadynga. Det va moro! Og det var bestandig noe nytt å oppdage. Også kjerreturene var veldig gøy.

Og nå ??
Ti uker gammel ble jeg sendt bort! Jeg bor nå i en menneskefamilie. Til å begynne med visste jeg egentlig ikke hva dette skulle bety. Disse folkene vet ikke hva som er godt for en liten hund som meg. De har satt meg i et badekar og skrubbet meg skikkelig! Jeg har ikke noe imot å få litt vann på meg, men må dette overdrives? De sier at det har luktet hest av meg og at jeg har stinket. Men nå stinker jeg av såpe, og dere må ikke tro at dette er noen bedre lukt!

Men ikke alt er så ille her: Det finnes flere andre hunder, og jeg tror at jeg må begynne med å oppdra dem. Selv om de ser litt rare ut (jeg tilhører rasen „Harzer Fuchs”, og jeg vet ikke om det er sant at også andre raser får kalles for hunder), men jeg tror at de er ganske snille. Særlig den store hvite med alle prikkene er veldig snill mot meg. Tenk at jeg får klatre på ham!

Også de andre (de tilhører rasen „Australian Shepherd”, begge to) er vennlige kamerater. Særlig Shadow (t.v.) kan man godt leke med: Hun har en vakker pels, og hun tar det ikke ille opp at jeg liker det å bite skikkelig i pelsen hennes. Tennene mine er spisse, og det gjør ordentlig vondt når jeg tar tak. For et par dager siden oppdaget jeg noe merkelig som beveger seg fram og tilbake etter meg. Jeg har bøyd meg bakover og bitt kraftig til: Det gjorde så vondt at jeg måtte skrike! Ved en feiltagelse har jeg bitt i min egen hale!

Til høyre på bildet: Dette er Gina, hun er en godkjent redningshund. Menneskene mine har nå begynt med å lære meg opp. Jeg vet ennå ikke hva en redningshund egentlig er, men jeg har allerede forstått at det er meget anstrengende, men alltid spennende. Jeg er så glad at jeg får alltid noe godt å spise (skjønt det kunne godt være litt mer) når jeg gjør noe på riktig måte. For et par dager siden, deltok jeg på en oppvisning hos brannvesenet i Hamburg-Fuhlsbüttel: Da viste jeg hva jeg har lært. Tilskuerne var begeistret da jeg løp på en smal sti. På begge sidene var det tent ild. Til å begynne med var jeg redd, men så kom Meike (flokkføreren min) med noen lekkerier, og så gikk jeg bare i vei. På forhånd har Gina vist meg hvordan jeg skal gjøre det (se her.)

Etterpå fikk jeg lage autografer: Dette bildet ble limt på et stort ark, og jeg trykket poten under bildet.Svært mange tilskuere ville ha autografen min! Det war meget anstrengende, og til slutt falt jeg i søvn.

Jeg er spent på om det finnes flere eventyr i redningshundegruppa. Men nå drømmer jeg om mamma, brødrene mine og våre felles leker på gården i Moorburg.

Livet til Luna har vært altfor kort: For to uker siden ble hun alvorlig syk, og idag (22.03.2005) ble det bl. a. oppdaget en hjernesvulst. Under narkosen som var nødvendig for kjernespintomografien, sovnet hun inn i armene våre.
Nå kom Luna tilbake til det stedet hvor hun så dagens lys for nesten ti måneder siden: I kveld ble hun begravet på gården i Moorburg.

Informasjoner om „Harzer Fuchs”
Regnbuebroen
Våre hunder
Tilbake til redningshundene
Tilbake til hjemmeside www.plawer.de