Harzer Fuchs

Harzer Fuchs-familien: Valpene til Troll (t. v.) og Elischka (t. h.) ble født den 1. Juni 2004 i Hamburg-Moorburg. Luna (2. f. h.) var den eneste tispe i kullet.
© Juliane Meyer, Oerzen (2004)

I mange land finnes firbente eksperter som hjelper gjeterne med å passe buskapen. Uten disse hundene ville det neppe være mulig å klare dette arbeidet. Også i Tyskland har vi slike hunder.

De gammeltyske gjeterhundene er arbeidshunder. Opprinnelsen ligger i gamle raser som allerede i middelalderen ble brukt for å beskytte buskapen. De forskjellige typene av gjeterhunder er ikke ensartete raser: Alt etter bøndenes og gjeternes behov ble de mest egnete hundetypene avlet frem.

Gjennom århundrene har man fått frem forskjellige hundetyper med ulike egenskaper. Flere av disse rasene er holdt i avl frem til i dag, mens andre ikke lenger finnes. Kulturlandskapet har forandret seg. I dag er det ikke behov for så mange gjeterhunder som før.

De gammeltyske gjeterhundene er ikke offisielt godkjent som rase. Det finnes riktignok en standard, men den er ikke offisielt akseptert. Dette er heller ikke ønsket; på denne måten er hundene uinteressante for utstillinger og det er ikke mye fortjeneste å hente for den som vil tjene penger for avl. Ved avl legger man stor vekt på bruksegenskapene, derimot spiller utseendet ingen rolle. Hunden skal
• tåle all slags vær
• være robust og motstandsdyktig overfor sykdommer
• stoppe storfeet uten å skade dyrene og uten selv å bli skadet
• jobbe selvstendig, den må vite nøyaktig hvordan jobben må gjøres.

„Harzer Fuchs” er en betegnelse for en type gjeterhunder som opprinnelig kommer fra Harz (et fjellområde midt i Tyskland). Utseendet minner om en rev (tysk: Fuchs): Pelsen er rød eller rødbrun. Hunden er mellomstor (ca. 50cm høy), med vanntett hår og robust helse. Den er flink, hurtig og utholdende, med et enormt temperament. I Harz drev hundene kyr og geiter til fjellbeitene sammen med gjeterne. Mange familier eide storfe som ble drevet sammen om morgenen før turen til beitene. Hundene har vært modige, de har f.eks. hindret okser i å gå til angrep på gjeterne.

Senere, særlig i DDR-tiden, arbeidet hundene med de store saueflokkene. Sannsynligvis ville „Harzer Fuchs” ha dødd ut uten den lange tradisjonen med disse hundene og uten den anseelsen sauegjeterne hadde i befolkningen. Men i dag ser det ikke lyst ut: Det er stadig færre gjetere. Buskapen lever innendørs eller på inngjerdete beitemarker, og derfor trenger man ikke gjeterhundene lenger.

Det hender at private eiere av „Harzer Fuchs” har gode erfaringer med denne hunden. Men man bør vite at det er visse forutsetninger som skal til for å omgåes med den: Den er en lærevillig arbeidshund som må få en konsekvent opplæring, mye aktivitet, bevegelse og variasjon. Det er ikke nok med trening (f. eks. agility) bare en eller to ganger daglig pr. uke. Mange av gjeterhundene er velegnet som redningshunder. Da vil hunden ikke bare stå overfor fysiske, men også mentale utfordringer. Den skal bruke det den har lært, og dessuten alltid tenke over hvordan den kan gjøre jobben sin på best mulig måte. Hver gang den leter etter savnede personer er det en ny situasjon, og den må hele tiden klare oppgavene.

Tilbake til hundesida
Redningshunder