Hei! Jeg heter Calle, og jeg er en liten Golden Retriever. På bildet er jeg bare fire uker gammel, men det er lenge siden.

Dette er mammaen min og søsknene mine. Jeg ligger midterst i kullet. Og dere skal også få se pappaen min:

Da jeg var ti uker gammel, måtte jeg flytte til en familie som bor ganske langt borte. Men jeg trives hos dem.

Jeg liker godt å gå tur. Selv om det regner så mye at veiene blir oversvømmet. jeg liker å leke i vannet.

Og når jeg ruller meg i skitten, ser pelsen min riktig pen ut. Menneskene mine synes dessverre ikke det, og så blir det ordentlig vask etterpå.

Jeg er ikke den eneste hunden i familien min (heldigvis!), her kan dere se Shadow, Adele og Gina. Det er særlig Adele som jeg liker godt å leke med.

Livet er ikke alltid morsomt. Det finnes en kommando som jeg liker ikke noe særlig: „Ut av kjøkkenet med deg!” Nå ligger jeg på gulvet i gangen, og jeg føler meg meget krenket. Det lukter så godt i det rommet, og jeg skjønner absolutt ikke hvorfor jeg ikke får lov til å snuse litt der inne.

Vi gratulerer med dagen: Calle er ett!

Det ble masse regn igår, og pelsen min er våt etter en tur på engene.

Calle er blodgiver. Fire ganger pr. år kan han gi blod. I desember 2007 fikk vi en telefon at han skal komme til dyreklinikken. Der var det en syk hund som kunne reddes.

Snusetreningen. Calle har funnet gjenstanden.

Nei, det er absolutt forbudt for Calle å ligge på sofaen!
Men – det gjør han jo ikke...

tilbake til hovedsiden
tilbake til hundesiden

© Jens Plawer (2008)
Foto 1, 2, 3: © Martina Wolf-Schultz (2006)